Seattle: Rainy City
Jeg har vært i Seattle. Og jeg utførte følgende stunts der:
- Presenterte en artikkel
- Så Seattle fra toppen av The Space Needle
- Kjøpte meg solbriller
- Kjøpte meg en iPod Nano (Jeg er lykkelig)
- Kjøpte en USB enhet som er i stand til å dekode PCM signaler i forskjellige formater for visning på dataskjermen. (DET er tøft det!)
Seattle var kaldt, forøvrig. Det er liksom sommer der, men det var maks 15 på dagene jeg var der. Overskyet, vind. Nesten som hjemme i Norge. Brisbane om vinteren er nesten bedre... Her er det i det minste sol!
Reisen tilbake var ganske morsom. Not. Jeg fløy først fra Seattle til San Fransico, og ble sittende på flyplassen der en stund. Det viste seg at flyet var ganske overbooket, og jeg hadde ikke forhåndsreservert plass. Der får jeg for å spare penger. Flypersonalet maste ganske mye om å få frivillige til å overnatte i San Fransico og fly dagen etter. Jeg hadde lite lyst til det, ettersom jeg skulle tilbringe bare litt over et døgn i Sydney - så jeg hadde sett den byen også. Jeg pratet litt med ei jente med det fantastiske navnet "Jessica Peacock", som hadde litt panikk for om hun skulle få plass eller ikke. Jeg vitset litt med at hun kom til å bli plassert midt mellom to feite gubber på femti.
Jeg måtte vente litt etter at hun forsvant inn på flyet. Det tok ca. ti minutter før jeg hørte noe som kunne være navnet mitt (det er ikke så lett å kjenne igjen... Engelskmenn er ikke i stand til å si Rolv Seehuus på en gjenkjennelig måte. Men det er værre i Nederland. Der kan de komme på å snakke nederlandsk til meg.) Så jeg hadde vist vært ropt opp et par ganger allerede da jeg endelig fikk sete og boarding
pass.
Jeg ruslet bakover... og bakover... og bakover... Og DER var plassen min. Midt i mellom intet annet en to forholdsvis store damer - ei på ca 50, ei på 35. Scheisse! Jeg angret i et halvt sekund på spøken jeg hadde servert til Jessica. Dama i vindussetet fløt nesten inn over i setet mitt i midten, og forsøkte seg på en "jeg vil gjerne ha armlenet oppe" i starten. Hell no!!
Ellers virker det som om United Airlines er et resirkuleringsapparat for eldre flyvertinner/verter fra andre flyselskaper. Jeg er klar over at dette muligens høres litt sjovinistiskt ut, men på begge flyturene over Stillehavet var snittalderen på kabinpersonalet over 40. Og jeg kan love dere at en person som fungerer som flyvert/vertinne i en alder av 45-55 ikke er spesielt glad i jobben sin. Og det går litt ut over service-kvaliteten. (Og nei, de er ikke stort å se på heller -
noe som trekker ned...)
Jaja... Det var det kanskje? Får skrive litt om Sydney seinere...
Rolv
- Presenterte en artikkel
- Så Seattle fra toppen av The Space Needle
- Kjøpte meg solbriller
- Kjøpte meg en iPod Nano (Jeg er lykkelig)
- Kjøpte en USB enhet som er i stand til å dekode PCM signaler i forskjellige formater for visning på dataskjermen. (DET er tøft det!)
Seattle var kaldt, forøvrig. Det er liksom sommer der, men det var maks 15 på dagene jeg var der. Overskyet, vind. Nesten som hjemme i Norge. Brisbane om vinteren er nesten bedre... Her er det i det minste sol!
Reisen tilbake var ganske morsom. Not. Jeg fløy først fra Seattle til San Fransico, og ble sittende på flyplassen der en stund. Det viste seg at flyet var ganske overbooket, og jeg hadde ikke forhåndsreservert plass. Der får jeg for å spare penger. Flypersonalet maste ganske mye om å få frivillige til å overnatte i San Fransico og fly dagen etter. Jeg hadde lite lyst til det, ettersom jeg skulle tilbringe bare litt over et døgn i Sydney - så jeg hadde sett den byen også. Jeg pratet litt med ei jente med det fantastiske navnet "Jessica Peacock", som hadde litt panikk for om hun skulle få plass eller ikke. Jeg vitset litt med at hun kom til å bli plassert midt mellom to feite gubber på femti.
Jeg måtte vente litt etter at hun forsvant inn på flyet. Det tok ca. ti minutter før jeg hørte noe som kunne være navnet mitt (det er ikke så lett å kjenne igjen... Engelskmenn er ikke i stand til å si Rolv Seehuus på en gjenkjennelig måte. Men det er værre i Nederland. Der kan de komme på å snakke nederlandsk til meg.) Så jeg hadde vist vært ropt opp et par ganger allerede da jeg endelig fikk sete og boarding
pass.
Jeg ruslet bakover... og bakover... og bakover... Og DER var plassen min. Midt i mellom intet annet en to forholdsvis store damer - ei på ca 50, ei på 35. Scheisse! Jeg angret i et halvt sekund på spøken jeg hadde servert til Jessica. Dama i vindussetet fløt nesten inn over i setet mitt i midten, og forsøkte seg på en "jeg vil gjerne ha armlenet oppe" i starten. Hell no!!
Ellers virker det som om United Airlines er et resirkuleringsapparat for eldre flyvertinner/verter fra andre flyselskaper. Jeg er klar over at dette muligens høres litt sjovinistiskt ut, men på begge flyturene over Stillehavet var snittalderen på kabinpersonalet over 40. Og jeg kan love dere at en person som fungerer som flyvert/vertinne i en alder av 45-55 ikke er spesielt glad i jobben sin. Og det går litt ut over service-kvaliteten. (Og nei, de er ikke stort å se på heller -
noe som trekker ned...)
Jaja... Det var det kanskje? Får skrive litt om Sydney seinere...
Rolv
posted by Unknown at 4:01 AM
0 comments
